Debian har et rykte, noe fortjent, men ikke lenger så nøyaktig, for å være uaktuelt når det gjelder programvareversjoner. For noen år siden hadde det et stort gap i utgivelsessyklusen, men ting er mye bedre i disse dager.
Nei, du vant’t får de siste versjonene i den stabile versjonen, men det’det er ikke hva det handler om. Det viktigste Debian-treet kalles stabilt av en grunn: det forblir relativt statisk i stedet for alltid å jage de siste versjonene. Det gjør administrasjonen av et Debian-system så mye enklere som du ikke gjør’t har en kontinuerlig strøm av endringer å håndtere – til det punktet at det er forskjellen mellom håndterbar og uhåndterbar med et stort antall datamaskiner. Så hvordan er den siste utgivelsen?
Få den på disken
Få mer Linux!
(Bildekreditt: Framtid)
Liker du det du leser? Vil du ha mer Linux og åpen kildekode? Vi kan levere, bokstavelig talt! Abonner på Linux Format i dag til en god pris. Du kan få utskriftsutgaver, digitale utgaver eller hvorfor ikke begge deler? Vi leverer på døren din over hele verden for en enkel årlig avgift. Så gjør livet ditt bedre og enklere, abonner nå!
Det er tilgjengelige DVD-installasjonsbilder, men disse resulterer vanligvis i at du laster ned mer enn du bruker. Med mindre du trenger et bilde for å installere på en maskin uten nettforbindelse, er det mye mindre netinst-bildet et bedre valg, ettersom det bare laster ned det du velger å installere. En annen fordel med denne metoden er at du får den gjeldende versjonen av alt, og eliminerer behovet for å installere oppdateringer så snart systemet kjører.
Det var et par mindre problemer da jeg kjørte installasjonsprogrammet på en Dell XPS bærbar PC. Den første var at styreflaten ikke var’t gjenkjennes, men det grafiske installasjonsprogrammet kan kontrolleres fullstendig fra tastaturet. Mer viktig er det på grunn av Debian’s dedikasjon til gratis programvare, det var ingen binære klatter, for eksempel den som trengs av det trådløse Intel-kortet. En løsning er å laste ned firmwarefilene separat, eller kopiere dem fra en eksisterende distro, legge dem på en USB-pinne og fortelle installasjonsprogrammet hvor de kan finne dem. Vi tok enklere vei ut av å koble til et USB Ethernet-grensesnitt, som fungerte perfekt. Med et kablet oppsett er det lite sannsynlig at du vil ha noe slikt.
Debian-installasjonsprogrammet er ikke en størrelse som passer til alle som installerer et sett med pakker definert av distroen. I stedet installerer den basedistroen og spør deretter om du vil ha et av skrivebordsmiljøene installert. Det er fem å velge mellom, eller du kan installere som en web eller annen server. Du er ikke begrenset til et av disse valgene – du kan installere flere skrivebordsmiljøer, eller flere servere, avhengig av dine behov. Alternativt kan du installere ingenting ekstra på dette stadiet og legge til pakkene du trenger når det nye systemet ditt er i gang.
Standard programvareinstallasjon er det minste minimum for å komme i gang, så velger du hva du trenger basert på beregnet bruk (Image credit: Future)
Gratis eller ikke: du velger
Debian er forpliktet til gratis programvare, så du vil ikke finne noe proprietært på installasjonsplatene eller standardlagringsplassene, og det er grunnen til at den bærbare datamaskinen min’s trådløse kort gjorde det ikke’t arbeid. Hvis du trenger litt ikke-gratis programvare, frykt ikke – det’det er bare å legge til det ikke-frie alternativet til depotene i pakkehåndteringen. Etter å ha gjort det, kunne vi installere fastvaren og nettverket trådløst. Lignende problemer er til stede med mange trådløse kort og noen skjermkort, selv om de i det minste har en gratis driver som gir grunnleggende funksjonalitet. Når du har aktivert ikke-gratis og installert nødvendige drivere eller firmware, fungerer systemet bra.
Fordi du velger hvilken programvare du vil installere, er det ingen standardkonfigurasjon å evaluere som for eksempel med Ubuntu og GNOME-skrivebordet. Vi prøvde tre av stasjonære maskiner som tilbys: GNOME, Cinnamon og LxQt. Som regel prøver Debian å holde seg tett til oppstrøms standard for all programvare den inkluderer, så dette var standard-stasjonære stasjonære maskiner uten distro-spesifikke justeringer eller frills utover Debian’valg av bakgrunnsbilde.
At’s ikke å si at du ikke kan tilpasse skrivebordsopplevelsen din – du kan fargelegge og tematisere og forbedre den du vil – den’s bare at du starter med et standardoppsett. For GNOME og Cinnamon ga dette opplevelsen man kunne forvente: glatt og glatt. LxQt viser fremdeles sin umodenhet; den’er bra for et lett eller eldre system, men har fortsatt noen få små irritasjoner.
Pakkebehandleren du får, avhenger av skrivebordet du velger å installere. Ett system med bare GNOME hadde GNOME Software Manager, et annet installert med Cinnamon og LxQt fikk Synaptic. Mens intetsteds så nær som GNOME-motstykket, er Synaptic en utmerket front management-pakke (begge alternativene fungerer med samme passende system i bakgrunnen), og er noe vi alltid vil installere med en gang på et nytt Debian-basert system.
13 GB og teller…
Utvalget av programvare tilgjengelig for Debian-brukere er stort. Hvis du vil laste ned hele settet med installasjonsfiler, gjør de’er tilgjengelig på tre DVDer – nesten 13 GB! Som allerede nevnt er det ikke noe standardsett med pakker å installere. Dette gjør Debian mindre egnet for noen nye i Linux, der ‘Her er programvaren du trenger’ tilnærming til noen andre distros er et bedre alternativ. Debian er bedre for noen som allerede bruker Linux, som har en ide om hva de vil ha.
En gang det’s installert, bruk og vedlikehold av et Debian-system er ikke mer involvert enn noe annet. Hvis du kommer fra et Debian-derivat som Ubuntu eller Linux Mint, vil du føle deg hjemme når du har valgt hvordan du skal innrede og dekorere det hjemmet..
Debian har et bredt utvalg av programvare å installere – til og med et valg av programvaren du bruker for å installere programvare (Image credit: Future)
Testing, testing
Vi har allerede nevnt hvordan Debian prioriterer en stabil opplevelse fremfor å jage versjonsnumre, men det gjør det ikke’det må være sånn. Debian vedlikeholder tre sett med pakker parallelt. Når du installerer et nytt system får du Stable. Hvis du vil ha hyppigere og tidsriktige oppdateringer, kan du bytte til testvarianten – dette er hva Ubuntu og venner er basert på. Det kalles kanskje ikke stabilt, men det gjør det ikke’t betyr nødvendigvis det’er ustabil – bare nyere.
Det tredje nivået er eksperimentelt, og dette anbefales ikke til generell bruk. Noe av programvaren her inne er så blødende at den trenger en turnering; den’er et sted for utviklere å gjøre tingene sine.
Med et så stort, godt organisert prosjekt, kan du forvente at dokumentasjonen er topp. Det er anstendig, og har sannsynligvis alt du trenger, men kan være bedre organisert. Installasjonsveiledningen er omfattende, men dokumentasjonssiden viser deretter en håndbok for versjon 8. Imidlertid er det mye dokumentasjon, og en wiki for brukerbidrag, så alt du trenger å vite bør være der.
Med så mange som kjører Debian er samfunnet stort, så nettsøk etter spesifikke problemer vil vanligvis gi gode råd. Med erfaringen fra Debian-brukerbasen, bør svarene inneholde noen virkelige klumper av visdom.
Endelig dom
Debian beskriver seg selv som “Det universelle operativsystemet” og dette er stort sett sant. Selv om det ikke er det mest nybegynnervennlige av distros, for alle som har litt erfaring med Linux’er et godt valg, uansett hva den er tiltenkt bruk av systemet. Det er mange systemer som kjører Debian der ute, og mange distroser basert på det – og det gjorde det ikke’t skje ved et uhell. Hvis du trenger et bunnsolid produksjonssystem, eller til og med et skrivebord du er glade for å tulle med, er det ingen bedre base enn Debian.
- Hva er den beste Linux-distroen for nybegynnere?
- Beste lette Linux-distro i 2019
- Beste Linux-distro for personvern og sikkerhet i 2019
